En bufferkonto er penger du legger til side for det uforutsette — å miste jobben, en akutt tannlegeregning, en vaskemaskin som ryker. Uten buffer blir hver uventede utgift en liten økonomisk krise som lett løses med dyr kreditt. Med buffer blir det en håndterbar hendelse. Spørsmålet er hvor stor bufferen bør være, hvor den bør ligge og hvordan du bygger den opp uten at det tar over hele økonomien din. Her er svarene.
Ta utgangspunkt i de faste månedsutgiftene dine — husleie eller bokostnad, mat, strøm, forsikringer, transport, abonnementer og minste avdrag på lån — ikke hele inntekten din. Multipliser med antallet måneder du vil kunne klare deg uten inntekt.
En vanlig tommelfingerregel er 3–6 måneders faste utgifter. Har du fast jobb, rett til dagpenger og ingen barn, kan 3 måneder holde. Er du selvstendig næringsdrivende, aleneforsørger eller har uregelmessig inntekt, er 6–12 måneder tryggere. Bruk gjerne bufferkalkulatoren vår til å sette et tall.
Bufferen skal være trygg og tilgjengelig innen en dag eller to — altså på en sparekonto med innskuddsgaranti, ikke i fond eller aksjer. Poenget er ikke at den skal vokse, men at den skal være der akkurat når du trenger den.
Hold den atskilt fra brukskontoen slik at du ikke kommer til å bruke den, men i samme app slik at den er ett klikk unna. En egen sparekonto med fri disponering er den vanlige løsningen.
Hvis du ikke har noen buffer i det hele tatt: begynn med et delmål på én månedslønn, og prioriter det foran all annen sparing og foran ekstra nedbetaling av lån. En liten buffer holder for de fleste hverdagskriser.
Automatiser en fast månedlig overføring til bufferkontoen samme dag som lønnen kommer, og styr engangsbeløp som skatteoppgjør eller bonus dit til målet er nådd. Når bufferen er full, kan du styre om det samme månedsbeløpet til langsiktig sparing.
Informativt innhold, ikke finansiell, skattemessig eller juridisk rådgivning. Kontroller beløp, grenser og gjeldende vilkår direkte hos de offisielle kildene (NAV, Finanstilsynet, Skatteetaten, innskuddsgarantien) før du tar en beslutning.
Pensjonsalder og trygdetid: slik fungerer alderspensjonen
Alderspensjonen fra folketrygden kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Slik henger uttaksalder, garantipensjon og antall år du har bodd i Norge sammen — og hva du får.
Les artikkelen →Økonomisk uavhengighet: slik regner du ut tallet ditt
Økonomisk uavhengighet betyr at avkastningen dekker utgiftene dine. Slik bruker du 4-prosentregelen, så mye betyr sparraten for tiden dit, og slik regner du med skatt.
Les artikkelen →Slik fungerer inntektsskatten og rentefradraget i Norge
Skatt på alminnelig inntekt, trinnskatt, trygdeavgift og rentefradrag — en oversikt over hvordan inntekten din skattlegges og hva du kan trekke fra.
Les artikkelen →