Dagpenger er ytelsen fra NAV som skal gi deg inntekt mens du er arbeidsledig og søker ny jobb. For å ha rett til dagpenger må du ha hatt en viss arbeidsinntekt før du ble ledig, være reell arbeidssøker og registrere deg hos NAV. Denne guiden går gjennom vilkårene, hvor mye du får, hvor lenge og hva som skjer etter perioden.
For rett til dagpenger må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de siste 12 månedene, eller minst 3 G de siste 36 månedene. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år. I tillegg må arbeidstiden din normalt være redusert med minst 50 prosent.
Du må være reell arbeidssøker: villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, registrert hos NAV og aktiv med å søke jobb. Sier du opp selv uten rimelig grunn, får du normalt en forlenget ventetid før dagpengene starter.
Dagpengene utgjør omtrent 62,4 prosent av tidligere arbeidsinntekt, beregnet av inntekt opp til 6 G. Inntekt over 6 G teller ikke med. Har du barn, får du et lite barnetillegg per barn per dag.
Stønadsperioden er 104 uker hvis tidligere inntekt var minst 2 G, og 52 uker hvis den var lavere. Det er noen ventedager i starten der det ikke utbetales dagpenger.
Mens du mottar dagpenger, må du sende meldekort hver 14. dag der du melder fra om arbeid, sykdom og aktivitet. Takker du nei til et tilbudt arbeid eller tiltak, eller lar være å møte hos NAV, kan dagpengene stanses en periode eller falle bort.
Når stønadsperioden er slutt, kan du ha rett til en ny periode hvis du på nytt oppfyller minsteinntektskravet, eller du kan bli henvist til arbeidsrettede tiltak. En egen buffer er derfor et viktig supplement til dagpengene.
Informativt innhold, ikke finansiell, skattemessig eller juridisk rådgivning. Kontroller beløp, grenser og gjeldende vilkår direkte hos de offisielle kildene (NAV, Finanstilsynet, Skatteetaten, innskuddsgarantien) før du tar en beslutning.
Pensjonsalder og trygdetid: slik fungerer alderspensjonen
Alderspensjonen fra folketrygden kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Slik henger uttaksalder, garantipensjon og antall år du har bodd i Norge sammen — og hva du får.
Les artikkelen →Bufferkonto: hvor mye trenger du?
En bufferkonto på 3–6 måneders utgifter beskytter deg mot uventede kostnader uten dyre lån. Slik regner du ut beløpet ditt, og slik bygger du det opp.
Les artikkelen →Økonomisk uavhengighet: slik regner du ut tallet ditt
Økonomisk uavhengighet betyr at avkastningen dekker utgiftene dine. Slik bruker du 4-prosentregelen, så mye betyr sparraten for tiden dit, og slik regner du med skatt.
Les artikkelen →